Stillhet uten sjel, uten and 
uten naervaer av noe slag 
Er som etsende draper fra himmelen 
De skreller nadelost av var hud, vart kjott 
Og lar vart indre ligge nakent som et apent sar 
Infisert av var verden av forfall 
Vi frykter dette regnet 
Disse draper som smaker av dod 
(- Sa har de da heller ikke makt til a lege det de avdekker) 
Vi flykter inn i 
Naermeste ly av larm 
(Og det blir var bane) 
Vi kjenner avmakt, men 
hvor soke rad? 
Fornekter sannheten 
- I oss selv er vi sma 
Frykten tar med tiden vare liv 
De levende draper nar ei inn i vart ly 
Vi mister den skatt vi fikk i eie 
Den fullkomne stillhet med naervaer fra det hoye 
Stoyens sonn av morgenroden 
Vil til sist og smake doden